Med rett til å leve?

En vakker frisk vinterdag, på tur hjem fra butikken, sammen med eieren sin, ble en puddel brått og brutalt drept. Bitt og ristet i filler av en Boxer/Pitbull. Begge gikk i bånd, men den som skulle gå tur med Bokser/Pitbullen hadde hunden i et Flexibånd. Hunden gikk til angrep uten forvarsel, og hundepasseren klarte ikke å holde hunden, som dro ut linen. Eieren til puddelen, en eldre dame, kastet seg i mellom for å redde hunden sin, falt, slo og kjempet mot en kamphund, men til ingen nytte, hunden og turkameraten var bitt og ristet i filler.
Hadde jeg drept noen, hadde jeg blitt straffet og satt i fengsel på livstid. Hva skjer når en hund tar en annen hunds liv. Kan den bli straffedømt, -på livstid? Omplassert? Rehabilitering? Avlivet?
Fra sikre kilder har jeg hørt at hunden har angrepet andre hunder før, og at den kun reagerer på hannhunder. Ellers er den veldig lydig sammen med eieren. Når slikt skjer, er ikke dette bare å sette andre hunder i fare da?
Man kan bli så inderlig glad i en hund, og det gjør ondt i hjertet om man skulle måtte avlive den eller om det skulle skje noe med den. Dersom jeg hadde hatt en hund, ville jeg også ha grått om min hund hadde drept en annen hund, men jeg tror aldri jeg kunne tilgitt meg selv om jeg hadde beholdt den og risikert at den kunne påført andre hunder eller mennesker slik smerte.

Mitt spørsmål er da «Har hunden rett til å leve etter dette? Hvem hadde i utgangspunktet mest rett til å leve? Den ustabile hunden eller den snille puddelen? Begge, ja, men nå…
Jeg er selv hundepasser i blant, for en hannhund, og bruker å gå en bestemt runde. Tilfeldigvis går vi forbi akkurat der dette skjedde. Nå har jeg lagt om hele runden. Jeg går ikke forbi huset der det skjedde, der hunden av og til er på besøk, i redsel for at den skal dukke opp. Jeg grøsser når jeg ser unger som leker rett utenfor huset og utenfor hagen der den holder til. Jeg kjenner jeg blir litt «mørkeredd» når jeg går tur på kveldene. Er det slik det skal være? At jeg må endre mine vaner og min atferd i frykt for en ustabil hund, -en som ikke slipper taket før offeret er død… 
 Når noe så grusomt og tragisk skjer må man gi full støtte de som har opplevd en slik traumatisk hendelse. Det tar tid å bearbeide et slikt sjokk. Damen som mistet hunden sin opplevde å få folk på døra dagen etter at dette hadde skjedd. De kom vel for å vise sympati, tenker du nå. Nei. Den ene etter den andre kom for å skjelle henne ut for at hun ikke hadde anmeldt forholdet og krevd hunden avlivet! Damen hadde opplevd noe traumatisk, fått sjokk og hadde mer enn nok meg selg selv, men det tok man ikke særlig hensyn til!
Rykter spres fort, raskest på Facebook. En lokal dame hadde en sak om dette, og det var rene lynsjestemningen. En del usakligheter, faktafeil om hund og eier, men en klar avstand fra det som hadde skjedd. Det gikk ikke helt rett for seg der, men gikk de og snakket ansikt til ansikt med de som passet morderhunden? Nei. Men den eldre damen måtte utstå dette, gang på gang! Folk er feige! Folk som har hund bør vite at de kan kreve hunder avlivet selv om det ikke er deres hund som ble drept. Men nå skal det sies at damen endelig får en ny turkamerat i erstatning. Den kan aldri bli en erstatning for det traumatiske hun har opplevd, eller for den relasjonen hun hadde med sin forrige hund, men en trøst, en ny livsledsager som kan gi hennes hverdag mening igjen. Sånn er det med en ekte hundevenn, man kjemper og sloss for det man har kjært.

Om å utfordre seg selv

Å utfordre seg selv, tror jeg, må være noe av det vanskeligste som finnes. Vi stiller opp for andre, hjelper til, ikke nødvendigvis alltid med åpnet sinn og stor glede, men vi tar en liten utfordring fordi det ligger i oss, det å hjelpe andre, og fordi det gir oss glede.
Det å utfordre seg selv, er det bare en selv som kan styre. Har man ikke viljen, ork eller ser poenget med å utfordre seg selv, så enten lar man være, det blir halvhjertet eller aldri fullført.
Når man derimot tar seg selv i nakken og bestemmer seg for noe man vil klare eller noe man vil fullføre, er det mange faktorer som spiller inn. Først og fremst deg selv og din fandeninnvoldske innstilling. For det er det som må til. Deretter har vi den nærmeste familie, venner, medstudenter, kollegaer og andre vi møter på vår vei, som støttespillere.

I blant er det vanskelig å dele alt med alle, man vil helst klare seg selv, og ikke vise svakhet og vise at man ikke fikser alt. Er det egentlig en svakhet? Hver dag møter vi utfordringer, og de tar vi gjerne som de kommer. Når det kommer til mer personlige utfordringer blir vi straks litt mer forsiktige. Nettopp fordi vi er redde for å feile, tape ansikt og vise svakhet. Jeg velger å tenke at jeg er ressurssterk dersom jeg først tar meg tid til tenke over utfordringen, se mine styrker og svakheter og deretter tør å spørre og henvende meg til andre som jeg tror kan hjelpe meg videre slik at jeg kan mestre utfordringen. Vi vet jo at vi alle har noen å spørre når vi trenger hjelp eller råd, det gjelder bare å vite hvem man skal spørre. I blant kan vi bli behagelig overrasket over resultatet og personen vi velger å rådføre oss med.

Når man møter mennesker med samme innstilling, så blir man så glad og inspirert. De har en smittende energi, kraft og ofte et godt humør. Jeg blir så glad på andres vegne når de lykkes og glad for at flere har guts til å gjøre noe for seg selv og sette seg mål. Stolthet, vellykkethet og seiersfølelse kommer på kjøpet, og ikke minst følelse av å ha fullført noe, og det skal man ta til seg og la synke inn. Da kommer den delen der vi skal fortsette å føle dette. Gå løs på nye utfordringer med nye krefter, -for vi har lært litt av forrige utfordring.  Jeg har stor tro på at det fortsatt er støttespillere der ute for meg, og jeg jeg lover at jeg skal gjøre mitt for å støtte mine venner, bekjente og familie i tida framover.

En ting som vi ikke må glemme midt oppi hardt arbeid og studier, det er å belønne oss selv for alle små og store seire. Hvordan, - dèt er opp til den enkelte. Derfor gir jeg deg nå gode tanker og et ønske om at alt går deg godt i dette året vi har framfor oss. Jeg vet at du har tæl, innsatsvilje, styrke, pågangsmot og vilje til å utfordre deg selv. Jeg er med på laget, er du?

Med ønske om et riktig Godt nytt år fra Gro

Utfordringer i klasserommet

Nå skal vi snart ut i praksis igjen og dag har vi snakket mye om hvem mellomtrinnseleven er. Vi har jobbet med en gruppeoppgave som har med de utfordringer vi vil møte i klasserommet. Vi tok utgangspunkt i en medstudents observasjon vedrørende en elev på 5.trinn, og dennes innvirkning på medelever og lærere.
Elever med atferdsproblemer er og vil alltid være en utfordring for hele klassen, men også for resten av skolen. Med det mener jeg at for å redusere og fjerne uønsket atferd så må alle lærere handle likt. Lærere må stå sammen. Èn lærer skal aldri stå alene med store utfordringer. En måte å vise at lærerne står sammen på er å vise og klargjøre overfor eleven(e) at regler og konsekvenser følges opp likt av alle lærere, enten det er på skolens uteområde eller i klasserommet. Uansett så er det elevens lærer som spiller størst rolle. Hvem vi er, hva vi sier, hva vi gjør, hva vi ikke gjør er avgjørende. Midt oppe i alt dette har vi alle "de andre" elevene, og der er det egentlig like mange hensyn å ta, der som hos den enkelte elev med atferdsproblem.
Forskning viser til at det eleven ikke har lært seg av grunnleggende ferdigheter på mellomtrinnet, vil de vanskelig ta til seg på ungdomsskolen. Sånn sett kan vi si at uønsket atferd ødelegger, ikke bare for eleven med atferdsproblem, men også for resten av klassen. Hva slags læringsutbytte sitter elevene igjen med etter en turbulent dag på skolen, eller hvilken som helst skoledag? Etter forelesningen fant jeg et intervju med John Hattie gjort på svensk tv 28 februar. Vel verdt å bruke 5 minutter på den.
Kos dere.
http://www.Intervju med John Hattie 28 februar

IKT i skolen

Jeg har nå vært ute i fleksibel praksis på 6.trinn. Målet for praksis var å se på hvordan jeg klarte meg som lærer og veileder når det gjaldt bruk av IKT i skolen. Tema var tabeller, diagram og gjennomsnitt. Jeg ville se nærmere på hvordan elevene samarbeidet når de brukte regneark på pc, noe som var så og si helt nytt for de. Dessuten hadde jeg lyst til å øve meg litt på Excel før vi skulle ha det på forelesning i IKT og i matte. Hvorfor? Som en egen repetisjon, for å forstå hva vi snakker om på forelesning og samtidig lettere kunne se hva jeg kan bli bedre på. Jeg liker å være litt forberedt ;-)
Dette var ganske vellykket faktisk. Jeg fikk prøvd det ut på to klasser. I fellesskap tok vi oss frem steg for steg helt til de var klare til å jobbe selvstendig. Samarbeidet i klassen var det lite å si på. De som ikke hadde vært med på de første mattetimene fikk hjelp fra uventede deltakere. Jeg følte at jeg hadde veiledet de godt og grundig. nederst på uketesten på trinnet finner man en kolonne der elevene skriveer inn hva som var bra denne uken, matte med et hjerte rundt var et svar. Det gledet i hvertfall mitt hjerte.

Samling på Notodden

Da er vi på samling på Notodden igjen. Denne gangen har vi hatt mye matte og ikke minst en meget interessant Pel-dag. I morgen er det IKT. Dette blir spennende! Tema for samlingen er film, filming, filmredigering, filmkonvertering, filmpublisering og pedagogisk bruk av film/video i skolen. Jeg elsker alt som har med pedagogiske opplegg å gjøre. er det noe man lærer mye av så er det praktiske øvelser. Herlig. Dette ser jeg virkelig fram i mot. Gjett hva jeg skal prøve å få til i praksis eller i en naturfagtime i 5 trinn!?

Hei og velkommen til studentbloggen min!

Dette er en blogg som er opprettet i forbindelse med valgfaget Ikt i læring, som jeg tar ved HiT.
For meg er blogging noe nytt, og akkurat nå - utfordrende.
Det jeg har forstått er at som fremtidig lærer i den nye grunnskoleutdanninga så må jeg må vite hva elevene mine er opptatt av for at jeg skal bli en bedre lærer. Blogging og Facebook er to eksempler. Jeg må altså vite hva de "nye" sosiale mediene er, hva de betyr for elevene og hvordan mediene utvikler seg.  Hvorfor, jo fordi elevene mine kan og kommer til å kunne mye mer om sosiale medier enn det jeg kan. Jeg må vite hva elevene mine er opptatt av og ikke minst, så må jeg vite mer enn elevene mine. Her gjelder det å være oppdatert og følge med i tiden. Til mitt eget beste?, -vet ikke, men i hvertfall til det beste for elevene.
I denne bloggen kommer jeg til å diskutere fagstoff i forhold til det vi jobber med i IKT-faget, jeg vil gjerne diskutere alt som har med IKT i skolen å gjøre. Jeg vil vite mer, lære mer og elevene våre vil senere nyte godt av det. Kort sagt, det er det jeg vil ha ut av IKT som valgfag!
Håper dere blir med på diskusjonene. Vi snakkes!